Livet kan være "a bitch" sånn av og til. Vindene treffer grusen og tar den med i kollisjonskurs med øynene dine. Just for the fun of it. Og ler man ikke med vinden, så får du et steinkast til midt i ansiktet. Det er jo sant som man sier, ignorerer du plagene, så gir det seg til slutt.
Ignorere.
Aldri likt det ordet. Det er så negativt ladet. Til tross for at det er svært så positivt av og til. Ignorer fakta, ignorer verden, ignorer tegnene. Ignorer vindens latter.
Du får meg til å le, ikke fordi jeg må, men fordi jeg vil. Selv om min latter er kjent for å skremme små barn og besteforeldre.
Jeg vet du er innom for å lese litt haisistisk litteratur. Jeg forstår, den kan være litt avhengighetskapende. Burde kanskje skrive en advarsel som man gjør på sigarettpakken. "ADVARSEL, HAIS DREPER". Nuh, kanskje ikke, men leill da gut.
"Warning. Once you gone haisisk, you never go back!"
I mange år. Uten lyd av noen slag. Vi hadde glemt vi eksisterte sammen. Two agains the world. Av ren tilfeldighet. Av meg eller deg, husker ikke. Men vi kom sammen igjen. Du skjønner hva jeg mener.
Du blåser unna vindkastene. Og jeg setter virkelig stor pris på det. Om et menneske kunne prissettes….ville du fortsatt vært uerstattelig!
Takk…!
Jeg er glad i deg Tine!
