Vi er nå ca en halvtime inn i det nye året. Her på Lesja kan det høres knakendes godt. Naboene sprenger, og vi sprenger. Rødt. Lilla. Gult. Grønt. Den svarte himmelen blir lyst opp i nydelige, men farlige farger. Pang. Knitre. Fssssssssssss! Jeg håper alle som behandler fyrverkeriet er folk med vett i skallen, og ikke alkohol.
Jeg er for totalforbud av fyrverkeri. Det er rart at ingen andre er det, før noen de kjenner, eller dem selv, blir offer for de nydelige, men farlige fargene. Søsteren min mener jeg er for forbud fordi jeg uansett har lov, da jeg er pyrotekniker. Vel, jeg har delvis lov, men har ikke pyro4, så jeg kan ikke fyre opp festfyrverkeri. Men jeg kan lage show for det
Når jeg skrev disse to avsnittene begynte jeg av en eller annen grunn å nynne på "Preacherman son". Merkelige greier.
Nå er vi i et nytt år. Et år jeg ikke trodde jeg kom til å få oppleve. Jeg har vært nære på å gå glipp av det flere ganger i løpet av dette året. Når jeg nå tenker tilbake, har ikke tiden gått, den har kommet til meg som et åpent bestefarsur. Jeg prøver å få tak i den, og nå tror jeg at jeg har tak i timeviseren. Den er den sterkeste, og håper jeg er like sterk.
Jeg vet jeg vil få tilbakefall, men i løpet av året har jeg fått gode venner. Venner som vet. Venner som deler. Men best av alt. Venner som hjelper. Det er en god følelse. Av trygghet.
Jeg har ingen nyttårsforsetter, da jeg aldri lover noe. Men jeg har klart å bestemme meg for hva jeg skal gjøre, med alle de vanskelige veivalgene jeg har hatt dette året. Med operasjon, skole og meg selv. Det er en klar lettelse.
Hennyia, Fru Blom, Creet, Ingvild og Cecilie
Carpe, AG, Leon, Nunzio og Fotoboksen. Argus. Ann Helen. Erta Berta. Heidi. Perzmo. Emoia. Pistolero. Rikke. Blikkboks. Lightless. Hella, Esarmika og Monsters!
Dere er så mange, men som alle betyr mye for en stakkars kunstersjel som har mye på hjertet. Ikke alt som er like interessant, men dere er der for meg uansett. Bloggfolket, dere gir meg en god følelse.
Takk! Og riktig godt nyttår! From both of me, to all of you
Ikke spreng vekk hele året nå da, la det være litt igjen å feire
Og pass på fingrene, og ansiktet.
DUCK AND COVER!




