Jeg føler meg i det romantiske hjørnet. Om det er den date-drømmen jeg hadde om Loony, eller om det er fordi kjærlighetsvisa durer i bakgrunnen vites ikke. Ikke er det morfinen heller, den må da ha gått ut siden torsdagen. Så hva er det?
Kan jo være at det er godt vær, og det er veldig mange pene jenter (og Loony da) ute å går i Oslos gater. Jeg har egentlig ikke tenkt slik på mange år, men er jo godt å være i dette humøret også da.
Jeg sitter på PClaben på NISS og kikker omkring etter mulige ofre. Men det eneste jeg kan se er min egen tegning av en selvironisk kattugle på tavla, tomme stoler foran svarte LCD-skjermer og ute er det bare tak og råtten asfalt å se. Bortsett fra en og anna tre som holder på å miste sin grønnfarge, og lyser opp tilværelsen i Oslo ved å være det mest fargerike du har sett siden gull-mimerene du så da du gikk for å tatovere deg i Karl Johan.
I dag skal jeg opp og pitche en kortfilm for klassen. Det er et manus jeg har skrevet ut av en novelle "Min søster er en drøm". Den er vel kanskje litt romantisk, selv om den handler om to søsken.
Vinduet er åpent. Nå starter "Hard to say goodbye" av Stagedolls på mobilen. Jeg kan kjenne vinden ta tak i de små, men likevel godt synelige hårene i ansiktet. Jeg sitter og ser på en gjeng med måker som sitter så fredfult, og jeg kan ikke la være å tenke: Nå skulle jeg hatt et gevær….
Nei!!
Jeg kan ikke la være å tenke på at jeg ville gjort mye for å være en måke for en dag. Eller en annen fugl for den saks skyld. Jeg lurer på hva de sier.
"Næmmen, erre du Roger?"
"Jaggu, Andrew!"
"Har du prompa att nå?"
…Okei, når de flytter seg fra hverandre, dra er det noe som skjer. Men uansett, det var jo strengt tatt ikke så romantisk. Jeg hører sirener et steds fra. Jeg hater sirener.
Da kan man undre seg:
HVORFOR FLYTTE TIL OSLO??
Fordi det er så mange pene jenter her. (Og Loony da)!
