av
in søndag, november 4th 2007 Lagret under:
roman
Hun ante ikke hvor lenge hun hadde vært der. Minuttene gikk som de var timer. Hun kunne høre barneskrik i rommet ved siden av. Hun lukket øynene, og så for seg at hun var et annet sted, et sted langt bort fra de grufulle handlingene som foregikk hvor hun befant seg. Hun var ikke sikker på hvor hun var. Rommet hennes var et ørlite kott, uten viduer, seng eller toalett. Hun var i det rommet sammen med fire andre jenter. Det luktet helt forferdelig. En blanding av råte, innestengt luft og dritt fylte rommet til randen av galskap. De ble tvinget til å gå på do i et av hjørnene i rommet, som ikke var stort nok til de fire som holdt fanget der. Hun stod og tråkket i avføring og hun visste ikke hvor mange ganger hun hadde sklidd og dundret hode i murveggen. Ei av jentene hadde blitt alvorlig skadet. Hun ble hentet, og kom aldri igjen. Derimot kom ei ny jente, noe yngre enn hun selv. Den eneste plettfrie av dem. De hadde ennå ikke rørt henne. Nå hadde de funnet ut at det var på tide. Det eneste de alle ville, var å dø.
Sandra Komovaizt hadde ikke gjort noe annet enn å gråte de siste to ukene hun hadde vært der. Da hun kom var hun åtte år gammel, moren hadde solgt henne til en mann for femhundre dollar. Betydde hun ikke mer for henne? Nå var hun fjorten, og på randen av galskap. Hun hadde gitt opp håpet på at tingene skulle bedre seg. At hun en dag skulle få slippe fri og se solen igjen. Det var mange år siden håpet døde, og hun døde sammen med det. Nå stod hun i det kalde kottet alene. Hun visste hva som foregikk, de hadde hentet de tre andre jentene for en halv time siden. Hvorfor hun ble igjen, ante hun ikke. Men hun var glad for det. Hun hørte på skrikene og begynte å smile. Hun visste hun ikke kom til å bli brukt veldig mye lenger. Alt skulle snart være over for henne. Hun visste det, fordi de andre jentene som var på hennes stadie, ble borte. Når mennene la merke til at mensen utelot en måned, da ville hun bli fraktet bort og sikkert gravd ned i et hull langt vekk fra dette stedet.
Dette er starten på innledningen på den nye romanen "En morders uskyld" som jeg jobber med. Jeg kommer til å fullføre "En tanke for mye" først. 
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
