Jeg har ikke vært innpå her på et par dager, men har fått rasket med meg litt nett denne varme julaften. Jeg tviler på at så mange er på VGB på julaften, men likevel så ønsker jeg dere alle en riktig så god, haisisk jul. Dette får bli innlegget til alles kjære Madam Mix, som har laget en kjempeflott kalender. Takk!
Det er mye å tenke på i denne tiden, før jul, og etter. Handelstanden jubler og gnir seg på pungen. Julen var en gang en periode for enkel glede, håp og kjærlighet. Nå er det blitt en konkurranse om hvem som gir den dyreste gaven. Det er ikke hvor dyr gaven er, det er hvor meningsfull den er.
Jeg har brukt 500 kroner på julegaver i år, og da har jeg dekt alle i familien. Vi bryr oss ikke særlig om gaver. Jeg får mest sannsynelig 3 sokkepar, et slips og cola. Og da er jeg mer enn fornøyd. Ikke vet jeg hvem som fant opp ideen om at vi skulle forvente oss så mye gaver når det er jul.
Ja. Jeg innrømmer det. Det er gøy med pakker. Harde pakker er digg. Men så kommer tankene. Hvor mye trenger jeg denne radiobilen, denne nye mobiltelefonen, denne dvden eller dette ultradyre spaoppholdet i Tyrkia?
Radiobilen er kjedelig etter 2 uker, jeg har allerede en brukbar mobiltelefon, sjansen er stor for at jeg har sett denne filmen før, og om jeg ikke har det, så havner den i glemmelisten etter å ha sett den. Et ultradyrt spaopphold i Tyrkia sier bare at det er noe du angrer på, men tørr ikke å si hva det er.
Jeg misliker julen. Mye pga dette jeg har nevnt, men også pga savn. Julen er til for å være sammen. Klemme hverandre, og vise noe mange ikke gidder å vise resten av året. Kjærlighet. Jeg har lært. La ikke en dag gå uten å ha sagt jeg er glad i deg til noen. Julen skulle jeg har vært sammen med Maja. Men det ble aldri til.
Jeg leste nettopp julebladet Nemi. Nemi er en slik karakter jeg faktisk kan identifisere meg med. Men på en av de siste sidene er det en historie om en kvinne som plukker opp en hanske. Hva hadde skjedd om hun IKKE hadde gjort det? Hun ville blitt gift, fått unger og levd resten av livet lykkelig. Istedetfor så blir hun påkjørt og mister jobb og forlovede og livsgnisten. Hun havner på gaten. Ingen kjenner historien hennes, og de som går forbi som nettopp har handlet mobiltelefoner, radiobiler og dyre spaopphold..Vel, de kunne ikke gitt mer faen.
Husk det når du går forbi i alt stresset. Personen som sitter på asfalten. Hvem er det, hvor lite skal til for å få frem et varmt smil om munnen hans eller hennes?
Julen er egoistisk.
