Jeg sitter her og ser møllen atter en gang krasje med lyktestolpen utenfor, det blåser litt, for ser lyset flimre bortetter den ellers mørke asfalten. Med MSN på full guffe, dvs 2 vindu hvor bare en svarer, og Sunde på Itunes, sitter jeg her alene i skinnsofaen og undrer over om den som fant opp skinnsoffaen aldri brukt boxershorts. Jeg tenker også på gamle Speedy som ligger ved siden av meg og ser opp med de blinde, grønne øynene sine og koser seg med hvetekimsolje. Han har ikke lenge igjen, stakkar, men jeg gjør i alle fall de siste ukene bedre med knask og kos. Tror nok ikke jeg kommer til å bli behandlet slik når jeg er i ferd med å dø. Har vel uansett ikke tenner til popcorn og cola anyway.
Den siste tiden har gått med på så mange tanker. Tanker om bryllup, reise, død og ilder. Om fremtid, fortid, mellomtid og kanskje litt akkurat nå. Jeg sitter å synger med på Kjekt å ha, men føler vel egentlig helst å synge en gammel rockeballade som kan få meg i “rett” humør. Tankene er ikke innstilt på Sunde, men vet ikke hvorfor jeg ikke skifter låt. En låt som kan treffe, smerte og lindre. Alt på samme tid.
Det er ikke mange dagene siden 4-årsdagen for ulykken til Maja, min tidligere forlovede. I år var jeg i Trodheim med fru og svigerinne. Dagen gikk med på vitenskap, robotbygging og bowling. Først etterpå husket jeg hvilke dag det var. Jeg vet ikke om det skal gjøre meg glad eller trist. Glad for tanken på at jeg kanskje er på vei til å gi slipp på henne, la henne hvile. Men trist for samme tanken. Jeg vil ikke slutte å elske henne, men jeg vil slutte å drømme om henne.
Ingenting å gjøre. Har ikke greid å finne inspirasjon til å skrive noe på nesten et år. Jeg sitter i en trist leilighet og ser på møkk på tven, leser om møkk i avisene og ser på all møkka på gulvet som egentlig burde tørkes opp. Ja, vi elsker ildere. Uten dem ville jeg nok gone mad. Snart et helt år som sjukemeldt og sosialklient fordi enkelte instanser (skal ikke nevne NAV) er berre en gjeng inkompetente gaudaoster. Man skal ikke gre alle over en skarp kniv, men føler for det akkurat nå.
Men tiden fremover blir nok lysere, til tross for at lyset utenfor blir mørkere. Mørketiden er på vei, men morsomt nok blir nok den tiden den lysende perioden jeg har hatt på 4 år. Mye er nytt, mye er gammelt. Tanker er nyrenovert og tanker er under konstruksjon. Barnehageonkel skal jeg bli, for starter som avdelingsleder for en kreativ gårdsbarnehage 3. august. Lære unger rett og kanskje litt galt. Om fulger, historier og livet. Lære dem å se smilet til en maur, og hjertebanket til ei furu. Få dem til å se nyansene på påfuglen og tankene til himmelen. Og kanskje litt om å være filosofisk.
Egentlig går alt fint. Er kanskje derfor jeg venter på at noe skal skje. Ny jobb, ny fru, ny ilder, nytt sertifikat og tanken om et småbruk vi kan leve og bo sammen. Seriøsitet tar grep om livet, men man kan ikke la den drepe siste rest av den ungen du har inni deg. For første gang på lenge gleder jeg meg til fremtiden. Det ville du nok ikke fått meg til å verken si eller skrive for 4 år siden.
Takk for oppmerksomheten. Nå kan dere gå tilbake til livet som passerer rundt dere. Men gjør meg en tjeneste. Se ut vinduet og se litt på livet som vandrer rundt dere. La det ikke vandre for langt bort.
