av
in onsdag, desember 31st 2008 Lagret under:
film,
noir
Film noir, den mørke epoken
"We’d be oversimplifying things in calling film noir oneiric, strange, erotic, ambivalent, and cruel…."

Dette var det første av mange forsøk filmkritikere gjorde for å definere Film Noir-sjangeren, en filmbetegnelse først skapt av de franske filmkritikerene Film noir ble brukt av franske filmkritikere Raymond Borde og Etienne Chaumeton i boken Panorama du film noir américain 1941–1953 (A Panorama of American Film Noir), som kom ut i 1955. Men det er faktisk fra malerier og arkitekturer fra Barokken hvor den dunke stemningen er hentet som ispirasjon.
Film Noir betyr svart film, eller mørk film. Betegnelsen blir brukt for å beskrive en type filmsjanger om hadde sin storhetstid i USA på 1940-tallet. Men ennå blir sjangeren blandet sammen med andre sjangere, på grunn av sin low-key lyssetting som er et av de viktigste kjennetegnene til Film noir. Low-key lyssetting er en sparsommelig, men effektiv bruk av lys. Sjangeren preges av markante skiller mellom lys og mørke, derav navnet film noir. Grunnen til valget av lyssetting kan være fordi denne måten skaper gjennomgående dunkle steminger, som passer perfekt til intense thrillere eller dektektivfilmer med dystre skjebner og temaer.
Selvsagt ble ikke Film Noir kun brukt i gangster/dektektivfilmer. Den ble også hyppig brukt i politiske filmer til de såkalte sosialproblemske filmene. Fra de meste episke filmene, til de mer mainstream-filmene. Mange kritikere betegner Film Noir som en egen filmsjanger. Andre nekter å annerkjenne Film Noir som en filmsjanger, men mer som en uttrykksmåte eller en stilart innen andre sjangere. Filmhistoriker Thomas Schatz er an av disse. Alain Silver på sin side, som er kritiker spesialisert på Film Noir, refererer sjangeren som et fenomen innen film, selv om han argumenterer for at Film Noír, som mange andre sjangere, har en typisk måte å være på, visuelt og tematisk. Andre kritikere behandler Film Noir mer som en stemning, en serie eller ganske enkelt bare bruker en håndfull valgte filmer fra ”perioden”
I motsetning til de klassiske westernfilmene, kan ikke kritikere knytte spesielle locations med Film Noir. Der western alltid var i en støvete amerikansk bygd, med de samme temaene, kan Film Noir bli brukt i småbyer, storbyer, eller på den åpne veien på vei til ingensteder. Som nevnt over kan Film Noir bli et offer for sjanger-forenkling i hver definisjon på grunn av sjangerens mange bruksområder både innen andre sjangere og nettopp de mange locationene.
Fritz Lang, en stjerneregissør fra Tyskland, laget mange filmer på 1920-talllet, og var med på å påvirke sjangeren. Den ekspresjonistiske regissøren inspirerte sammen med flere tyske regissører de ”moderne” film noir regissørene, som Josef von Sternberg og James Whale. Førstnevnte regisserte bl.a ”Shanghai Express” og ”The devil is a woman”.
Firtz Lang, sammen med Robert Siodmak og Michael Curtiz, var de første som brukte dramatisk lys-teknikk og psykologi når de skulle misè-en-sène, og tok med seg de teknikkene til Hollywood, hvor de senere skulle lage noen av de mest klassiske FilmNoir filmene som er laget.

Lang’s 1931 mesterverk, ”the German M”, er blant de første store krimfilmene i lyd-eraen som brukte den karakteristiske visuelle stilen fra Film Noir, sammen med et typisk Noir plot. I denne filmen fikk også Peter Lorre sitt store gjennombrudd som skuespiller, og som senere skulle spille i et høyt antall klassiske Noir-filmer.

Marlene Dietrich regnes å være den originale Femme fatale fra Josef von Sternbergs melodramatiske film ”Den Blå engel” (eller Der blaue Engel) fra 1930. Sigaretten er et typisk kjennetegn for Film Noir kvinnen og sjangeren generelt.

Blant moderne filmer kan jeg nevne Bladerunner (regissert av Ridley Scott) me Harrison Ford i hovedrollen. Jeg kan og nevne V for Vendetta (Regissert av James McTeigue) med Natalie Portman og Hugo Weaving i hovedrollene.

”Remember, remember the
5th of November, the gun
powder treason and plot.
I know of no reason why the
gun powder treason should
ever be forgot.”
V for Vendetta
Forøvrig kan man jo nevne at de aller fleste Film Noir filmene var lavbudsjettsfilmer og hadde B-skuespillere. Det er et fyord i dagens Hollywood-miljø. Jeg kan nevne så mange Noir-filmer, som ”Scarlett street”, ”The Lady from Shanghai” (Orson Welles) og ikke minst ”Shadow of a doupt” og ”The wrong man” som begge er reggisert av Hitchcock.
Også i bokverdenen ble forfattere inspirert av film noir, og kom med en betegnelse for seg selv. Roman noir er en variant av den hardkokte romanen. Betegnelsen stammer fra de ”svarte seriene” franske forleggere var først ute med å gi ut med amerikansk krim i etterkrigstiden. Betegnelsen vil ofte, men selvsagt ikke utelukkende, brukes om en kriminalroman. Den vanlige krim-romanen fokuserer på oppklaringen av en forbrytelse. Noir-fortellingene vil gjerne ha et fokus på en hovedperson i en ekstensiell krise. Når det kommer til film, tenker jeg med en gang på ”Who framed Roger Rabbit”, som er en av de aller første filmene hvor tegnefilm og film møtes. Ellers kan man nevne av bøker, Kjell Ola Dahls ”Miniatyren” og ”Siste skygge av tvil”.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende