Det er en nydelig dag, klokken nærmer seg kvart over fem på åtte om kvelden og året er 1992. Kongen er nylig lagt ned til den evige hvilen og bare drittmusikk på radioen. Nå er for så vidt musikksmak relativt relativ, så den diskusjonen tar vi på et annet klokkeslett et annet år.
Kvart over fem på åtte. Den nærmer seg kvart på ti over halv ni og Hais skal på dass (eller toalettet om du vil) og ser en stund på det ødelagte dasslokket (eller toalettlokket om du vil). Han står der kanskje 5 minutter. Så med ett smiler han. Han kunne kjenne trykket fra magan presse rompa ut av gir og tenkte at den ideen det syke hodet hans kom opp med måtte prøves!
Han skakker på hodet, løsner den ene knappen på buksa. Drar ned buksa og rompeholder (som han kalte det på den tiden). Han kunne kjenne rompa bule ut, og en nervøs tanke streifet han idet han setter seg ned på kne og slenger rompa i været, bar og myk som en gullfisk.
Går dette egentlig bra?…..Tenk om jeg bommer…?
NÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆH!!
Vi lar det stå til!

Det small så gjøken i klokken på nabogården pakket sammen og reiste til koko-huset i Bergen. Og den gjøken var tunghørt, må ha vært for den kokket aldri rett!
* Por omp pom pssssj *
Kunne nesten høre både nedtelling og smellet i to uker etterpå, men det funker. Der lå hais med rompa i været og teste sin egen skudsikkerhet. Bæsjen fyrte av som en kanon og traff dolokket og falt ned i skåla.
Greit… Ble litt søl da.
Hais ser stolt ned i dassen (eller toalettet om du vil) og gliste. Dette kom folk aldri til å tro på! Så hva gjør man med det? Det er jo strengt tatt en bragd! Han tvilte på at noen andre hadde en slik en sprettbæsj å vise til.
Da var det bare å invitere noen til å bevitne det. Men så klart, man må jo være klar. Så den uken holdt han seg til han kjente giret i rompa knakk av presset fra magan og fyrte av hver gang han skulle ”smelle en sprettbæsj”.
Noen ganger gikk det, andre ganger skyldte han på at han kom for sent. Tror egentlig de var litt mistenksomme på hvordan bæsjen hadde kommet på dassen (eller toalettet om du vil) på den måten. Hais tror ikke han noensinne svarte dem på det spørsmålet.
Men han følte seg klar. Han samlet sammen fire av de beste vennene hans. Laila, Espen, Øystein og Johan. (førstnevnte angret han bittert etterpå at han bad på rekordforsøket, da det ble det store samtaleemnet lenge etter tusenårsskiftet.)
- Pleier den å være sånn… ?
Alle ser rart på Laila, som visstnok henviste til snoppen som hang og slang og håpet at Hais ville utstyre den med ørepropp og hjelm. Litt smårød i ansiktet svarte Hais at ”Ja, den skal være sånn…hold munn, du har ingen…!”
Uansett, han får satt seg ned i den stillingen han hadde innøvd hele uken. Han kunne kjenne trykket, men det var noe anderledes. Han visste ikke hva, men tenkte at når det først var kommet så langt, så får han la det stå til.
Man kan ikke si det small så mye, men det kom et slags ”splatt”-lyd og en stank som ikke lignet grisen i skogen. Hva hadde skjedd?? Han kjente det rant noe varmt og klinete ned rompa, lårene og leggen. Han kunne høre ”stillheten før stormen” og så vantro opp på vennene som stod der.
Stakkars Johan…som stod nære for å filme faenskapet…..
Å spise 4 pakker popcorn og drikke gammel og sikkert utdatert mjølk er ikke det smarteste en liten rekordhåpefull kan ta i seg før den store triumfen. Det som kommer ut, er ikke hardt, men rimelig mykt, vått og illeluktende.
Vet ikke hvor lenge mamma brukte på å rengjøre dassen (eller toalettet om du vil) og få fjerne all ”linshittun” fra vegger, speil, gulv, tak og ellers det som vanligvis pleier å være på en dass (jajaja…eller toalett da….)
For Hais overnattet 3 døgn hos Espen….
Men hva om vi prøver den nye spikerpistolen til pappa…?
Tips oss hvis dette innlegget er upassende