Klokken sju om morran, det er på tide å dra til skolen for å hente ut utstyret som vi trenger i dag. Det ble sene leseprøver i går og var ikke ferdig før klokken var 23. Jeg hadde tidligere rigget til location som skal benyttes mandag og satt inn tunge skap og småting.
Det beste ved NISS er Edvin, vår tekniske kordinator. Han slutter egentlig 16.30, men han var jammen med til klokken 18 og hentet de tunge skapene til settet mitt. Han hadde ikke trengt, men et mer hjertegodt menneske finner du ikke.
Anyway. Allerede klokken halv åtte merket jeg hvordan denne dagen ville utarte seg til å bli et godt eksempel på Murphys Lov (ALT SOM KAN GÅ GALT, GÅR GALT.. PÅ VERST TENKELIGE TIDSPUNKT)
Alarmen på FTVU ville ikke skru seg av og jeg får dermed ikke kommet inn etter utstyr uten at alarmen går. Hva gjør man? Man tenker Hva ville MacGyver gjort??
VAREHEISEN!!
Så klart ville han brukt vareheisen, for han vet at alarmen ikke dekker det område. Så da er det opp til 7. etg, for å der er det ikke alarm som kan kverke alle lauskattene i nærheten. Jammen gikk det og. Jeg kom meg inn på klasserommet, hentet utstyr og kunne svært så fornøyd vente på skuespillerene som skulle ta siste prøvene før opptak. Så kom det en annen fra klassen og la ikke merke til dette, og alarmen gikk likevel.. *damn…*
Kjemien mellom meg og skuespillereneer til å misunne. Vi ler og koser oss, og det samme gjelder skuespillerene imellom. Det å skape et godt miljø før opptak, om det så er en studentfilm, er svært viktig, det lønner seg når opptakene skal tas. Da er de mer vant til hverandre.
Det regner. Hais er glad i regn. Han er en av dem som blir glad av regn. Turen bort til Oslo S går smertefritt og jeg får komme inn en halvtime før på location.
Dette må sies, veldig viktig:
Kristiania Bar og Cafè må være den mest gjestfrie og hyggelige stedet jeg noensinne har fått gleden av å filme på. De ansatte hjalp til med rigging, og ga oss ekstra strøm uten at vi måtte be om det eller noe. Og det var svært tålmodige. Egentlig skulle vi bli ferdige til 12.00, men fikk lov til å bli der til 14.30. De aner ikke hvor mye det gjorde for opptakene!
TUSEN HJERTELIG TAKK!!!
En annen ting som er viktig å få med er en stor takk til Rikke, Fotoboksen og Malene, som kom tålmodige og nydelige og hjalp til med det som måtte hjelpes til, og fungrete som veldig flinke statister! Fotoboksen fikk tatt noen bilder, så skal bli spennende å se dem.
Murphys Lov ble nevnt. Og ikke bare med alarmen som jeg da måtte bruke tid på å slå av, siden han andre ikke ante hvordan. Ringe Securitas og avbestille vekteren som alt var på vei. Men vi kommer på settet, alt er rigget og klart til opptak. Vi har på forhånd testet kamera og lyd og vet dette fungerer som det skal. Så snubler assistenten i Softboksen vi har satt opp, og den faller ned på gulvet. Til alles lettelse (og mest min) blir den ikke ødelagt og trenger bare å stilles inn på nytt.
Så er det på tide å starte opptak. Men hva er den forbaska skurringen. Er det skuespilleren som er sulten, eller står jeg og promper uten å merke det? Ne, det er mikrofonen. Den skaper støy. Veldig hard og irriterende støy, som gjør at den ikke kan benyttes. Hva pokker gjør vi da? Vi klarer ikke å få med replikkene med kameramicrofonen!!
Så tar Hais en kunstpause i frustrasjonen og tenker etter på hva han har..
Okei…vi har en ødelagt mikrofon… vi er klare til å filme, og kan ikke vente på ny mikrofon…Men den ene skuespilleren er profesjonell dubber… Hun andre kan dubbing så vidt… Hva om vi dubber i kveld? Blir det for mye arbeid? Eller blir det bare nok arbeid? *Tenketenke* En avgjørelse må ta. Ikke om fem minutter, men nå. Hva velger jeg å gjøre? Stå og krangle med en sta mikrofon halve tiden vi har, eller bruke tiden til å lage gode bilder og heller dubbe i kveld?
(God lyd kan redde dårlig bilde, men dårlig lyd kan ikke reddes i det hele tatt)
Vi dubber! Tar sjansen, og funker det ikke, kaller vi det for et fortellerteknisk grep og finner på noen gode argumenter.
Så gjør vi opptak, vi tar samme scenen bare fra en annen vinkel.. Bare vent litt… må opp he… aaaaarg!!
..Da var det min tur til å vikle med inn i strømklablene til softboksen, og ned på gulvet igjen… Og denne gangen ryker pæren… Jeg MÅ ha softboks, eller kan jeg dra hjem og heller sippe cola og se dum ut der. Jeg lar det ikke stoppe meg. Heldigvis har vi en ekstra pære, og mens den ene assistenten fikser pæren, så fikser den andre assistenten det andre lyset så vi bruker det lyset imens og bruker tiden smart.
Jeg er en produsent-nazi!
Men… vi mangler noen statister, Hvor ble det av dem? Kommer de ikke? Tydeligvis ikke. Hva gjør vi? Vel, igjen må man e på hva ressurser vi har tilgjengelig: vi har FOTOBOKSEN! 
Super-Inger Johanne til disposisjon! Hun løper ut på østbanen og får med to hyggelige turister, en norsk og en engelsk. Hais er litt rotete i hodet, særlig etter trappe-besvimelsen dagen i forveien. Ryggen verker som bare det, og når engelskmannen sier han er engelsk, vel da er jaggu Hais det også! *Så det så*
Og der fikk Rikke sin deby for Hais Production! Flott visuell jente må sies. Øynene kan stirre en ubåt i senk og klippet blir kjempekult! *Hais glad!*
Resten av dagen går fint, fortsatt med ytterst hjelpsomme statister og ansatte ved Kristiania. Malene, venninnen som Rikke hadde med seg fikk sin deby som servitør og som klønete gjest. Nå er det snart på tide med dubbing, og jeg skal nå se på dagens opptak. Jeg har en blandet følelse. Ryggen har ikke fungert og jeg følte jeg kunne svime av når som helst. Jeg fikk ikke komponert bildene som jeg hadde håpet pga det, men fikk noen ekstra gode shot som jeg tidligere ikke hadde tenkt på.
Jeg er fornøyd alt i alt 
Jeg tror ikke at jeg kunne klart mer eller bedre på den tiden jeg hadde til rådighet. Jeg får heller jobbe godt med lyden og med de neste scnene som skal tas Søndag og Mandag.
*Gjesp – hadde vært fint om jeg hadde fått sovet i natt*
KONKLUSJON: Hva skulle verden vært uten pene jenter og cola? 
