I dag, denne forhåpentligvis nydelige søndagen, er det 190 dager,
eller 26 uker, eller som man kanskje helst sier: 6 måneder siden jeg og
du ble sammen. 24. februar, etter vårt andre møte, på mitt andre
SL-treff.
Jeg husker første gangen jeg traff deg. Det var rett før Sadopuma,
full og god, falt over meg fra trappen. Da gikk jeg på krykker. Du var
kledd med ditt "vanlige" kostyme, the vampire. Sexy. Lang. Nydelig. Jeg
klemte deg med en gang jeg så deg. Bare fordi noe inni meg ville så
gjerne holde rundt deg. Men du måtte dra så tidlig.
Jeg tenkte på deg den kvelden. Hvem var du?
Dagene gikk. Jeg tenkte fortsatt på deg, litt on og off. Fredagen
kom, og et nytt SL-treff ble annonsert. Og med et rart, innestengt håp
om at du kanskje kom dit, tuslet jeg bortover til Bar & Cigar, men
først etter at Helene geleidet meg galant gjennom telefonen fra
stortinget til stedet hvor vår kontakt skulle bli mer enn bare.
Jeg lette i flere timer…etter et sted som var ti minutter gang unna.
Men jeg kom meg dit til slutt. Hehey, Hotel Cæsar! *Møkkaprogram*.
Mike, Aquila og en jeg ikke husker nicket til hadde kommet til jeg var
der. Litt senere kom også Normans og helene, og ikke minst vesle
Socker. Men hvor i all verden blir det av min lille flaggermus?
Da jeg begynte å få en trist tvil i sinnet, kommer konturene av en
kvinne til syne i mørket. Jeg ser på henne, tenker med en gang
dramaturgi med musikk og hele pakka. Det var ikke spørsmål om hvem det
var. Min lille flaggermus!
Kvelden gikk, og jeg så bort på henne med jevne og ujevne mellomrom.
Hun satt ved siden av Normans, som jeg trodde kanskje var typen hennes.
*Lucky little bas….*
Så ser hun på meg. Dunker på det ledige mellomrommet mellom henne og
noen andre. Jeg tar hintet. Men turte ikke. Ikke før jeg, du og Helene
stod utenfor. Jeg skulle til å gå. Jeg snakket bare tull. Som vanlig.
Helene begynte å le av det nydelige bildet av lille Hais og
spikerpistolen, som mest sannsynelig har blitt en klassiker her på VGB.
Men etter en stund gikk hun inn. Jeg stod alene med deg. Vi snakket.
Lenge. Og jeg fikk en voksende lyst til å klemme deg inntil meg. Det
var en underlig følelse, men likevel så reell.
Og kanskje du merket det?
For du klemte meg inntil deg når jeg ga deg en farvel-klem. Det ble
en skikkelig "kose-på" klem. Lang, varm og underlig velkommen. Men til
slutt var det desverre på tide å skille huden vår fra hverandre. Jeg ga
deg mitt visittkort, og håpet du ville bruke det.
Og du gjorde det. Dagen etter hadde du lagt meg til msn, og det var
litt rart å snakke med deg utenom SL-treff. Jeg ville bare se deg
igjen. Kanskje du merket det også. Du spurte meg rett ut. Ville jeg
komme på besøk?
Og ja, jeg tenkte "Joa, what the hell liksom"
So be it. Du hentet meg på Oslo S, og jeg visste ikke helt hva jeg
skulle si på veien til leilligheten din. Jeg følte meg bare så…
velkommen og behagelig. Hos deg fikk jeg æren av å møte på barna dine.
Merlin. Speedy. Og ikke minst Vesla, som til din overraskelse nusset
meg med en gang. Kanskje hun merket jeg allerede var glad i deg. Eller
så merket hun at jeg kom til å gi henne en haug godteri. Jeg velger å
tro på det siste.
Men hele tiden. Jeg hadde en underlig og sterk trang for å klemme
deg inntil meg. Kjenne leppene dine mot mine. Men jeg turte ikke. Jeg
prøvde flere ganger. Og bare å tørre det tok lang tid. Jeg klarte å få
meg til å nusse deg på nesen, for det hadde jeg jo sagt du skulle få.
Jeg lot nesen berøre din.
Awww, eskimo-kyss!
Hva hadde hendt om jeg ikke hadde kysset deg den kvelden. Ville vi
vært der vi er i dag? Ville du kysset meg? Det er spørsmål uten svar,
for jeg turte til slutt. Og det var så godt. Jeg hørte pusten vår ble
blandet sammen, varmen som fikk blod til å koke. Følelser som var så
blandet av merksnodigheter.
Dagen etter. Du kjørte meg til skolen, og jeg kan love jeg ikke
husker døyten av hva som ble lært bort på skolen den dagen. Det eneste
jeg lurte på, var når vi neste gang skulle møtes, hva følelsene mine
betydde, og ikke minst hvor i all verden dette skulle ende?
Sistenevnte spørsmål har fortsatt ikke fått sitt svar.
La det forbli ubesvart!
Jeg elsker deg Aryn!
PS: Takk Mayken (Pornografen), som fikk meg inn på SL, så jeg traff min lille
søte. Hadde det ikke vært for deg, ville mitt liv vært som før. =)
*Klemmepå*
iflirt.no er bedre enn møtestedet.no, det kan jeg love deg!
